Arrbehandling inngår i utdanning som bindevevsmassør.

I tillegg har NMF holdt kurs i arbbehandling med Marjorie Brook http://www.marjoriebrook.com/

Det brukes ulike bindevevsteknikker for behandling av arr. Teknikkene kan inngå i annen behandling eller gis som en separat behandliong for arr.

Keloider behandles ikke med bindevevsteknikker.

Ta kontakt på e-post eller telefon dersom du ønsker kun arrbehandlling.

Arr og arrdannelse

Arr dannes på grunn av sår i huden, det består av bindevev og mangler elastisitet.

I begynnelsen er arret som regel rødt. Arrdannelsen vil vanligvis kjennes hardere i overflaten enn vanlig hud og hever seg ofte litt ut. Som regel heler såret seg pent. Etter noen måneder vil arret bli flatt og blekt.

Dersom det er mye strekk i huden hvor såret er, kan arret bli tykkere enn normalt. Det kalles hypertrofiske arr. Hypertrofiske arr er fortykket arrdanning innenfor grensene til den opprinnelige skaden. Det kan være vanskelig å skille disse fra normale arr. Arrvev inneholder ofte begge tilstandene.

Enkelte ganger blir arret i huden mye større en det opprinnelige såret. Arret får store, faste, glatte, harde utvekster som heter keloider. Et keloid defineres som arrdanning utover den opprinnelige grensen for skaden. Mange personer med keloider har plager i form av smerte og kløe i arret.

Overdreven arrdannelse behandles ikke med bindevevsteknikker.

Kontakt din fastlege dersom du har plager med overdreven arrdannelse. Gjennom helsevesenet er det mulig å søke behandling som kan redusere kløe og hardhet i arr. Eksempel på metoder:

1. Triamcinolon: En type "kortison" kan bli injisert i arret, enten ved hjelp av en sprøyte eller en såkalt Dermojet. Ved å gjenta dette flere ganger med få ukers mellomrom, opplever mange at hevelsen/keloidet blir mindre og at det ikke lenger er så irritert. Injeksjoner kan imidlertid være svært smertefulle.
2. Trykkbandasje: I 24 timer i døgnet i flere måneder, kan trykkbandasje fungere bra. Ved å legge trykk på arret blir arrdannelsen ofte redusert. Trykkbehandling går over en periode på minst seks-tolv måneder. Trykket bør ikke oppheves i mer enn 30 minutter til dagen. Metoden fungerer best om en kommer raskt i gang.
3. Silikonplaster: Bruk av silikonplaster kan redusere omfanget av arrdanningen samtidig som arrvevet blir mykere og klør mindre. Plasteret bør ligge over såret hele døgnet. Silikonbehandling er smertefritt og er særlig godt egnet for barn.
4. Cryoterapi: Frysing av keloider med flytende nitrogen virker bra på enkelte pasienter.
5. Kirurgi: Dersom de nevnte behandlingene ikke har effekt i løpet av ett år, kan operativ behandling være et alternativ. Kirurgisk behandling har imidlertid høy risiko for tilbakefall. Ved større defekter kan hudtransplantasjon bli aktuelt.

Du kan også ta visse forholdsregler ved planlagte kirurgiske inngrep.

1. Overfladiske røntgenstråler kan hindre overdreven arrdannelse dersom behandling gis rett etter kirurgi i huden.
2. For å gi minst mulig strekk i huden og for å hindre utviklingen av keloider eller hypertrofiske arr, bør:

• såret ligge parallelt med de naturlige hudfurene, det vil si på tvers og ikke på langs
• stingene settes i underhuden når såret skal lukkes
• sårkantene avlastes med kirurgisk tape i tre til seks måneder

Råd for fine arr

1. Rens såret grundig, press sammen sårkantene og sett på plaster/bandasje. La plasteret/bandasjen ligge i ro like lenge som hvis såret hadde vært sydd.
2. Hos barn kan plasteret/bandasjen ligge litt kortere, hos eldre litt lenger.
3. Hold såret fuktig. Mange tror at sår gror raskere hvis de er tørre. Det er feil. Cellene som bidrar til sårhelingen beveger seg faktisk bedre i et fuktig klima. Unngå tørre sår med hard skorpe, det øker infeksjonsfaren.
4. Vent til såret har grodd før du bader i badekar, basseng, sjøvann eller tar badstue. Såret kan løse seg opp og bli infisert.
5. Unngå direkte sol på arret i cirka tre måneder. Soler du tidligere, kan arret bli rødt og irritert. På lang sikt kan det føre til at arret blir mørkpigmentert.